Perito Moreno

Da har jeg forlatt Ushuaia og ankommet El Calafate. Er her bare én dag for å se Perito Moreno før jeg drar videre nordover. Perito Moreno er en 250 km2 stor isbre og trekker til seg store mengder turister. Var derfor litt nervøs for kø og null utsikt på grunn av alt for mange mennesker. Overraskende nok var området såpass stort at man merket lite til alle menneskene, takk og lov!

Isbreen er gigantisk! Den er 30 km lang, 5 km bred og har en gjennomsnittshøyde på 70 meter. Dette er en av få isbreer i verden som fortsatt vokser.

Hele veien kunne man høre isen knekke. Noen ganger hørtes det ut som skudd, mens andre ganger som kraftige tordenskrall og det kjentes ut som bakken ristet. Kraftige saker altså.

– Helle

 

Annonser

Cerro Alvear

Tenkte det var på tide med en skikkelig fjelltur så fikk kontaktinformasjon til en guide her nede og spurte om han hadde mulighet til å ta meg med på en tur og han foreslo Cerro Alvear. For en tur! Dette er definitivt én av de beste fjellturene jeg har vært med på. Cerro Alvear er det tredje høyeste fjellet i området og utsikten derfra var fantastisk. For ikke å snakke om turen opp.

Opp denne fjellsiden gikk vi.

Turfølget mitt, guide med kjæreste og bror.

Klar med nødvendig utstyr for å nå toppen.

Aldri gått med disse «piggene» (husker ikke hva de heter) under skoene før, men det var skikkelig behagelig å klatre i snøen med de og uten de hadde det vært så og si umulig å nå toppen.

For en utsikt!

Norge møter Patagonia.

For én gang skyld var det utsikt og fint vær på toppen, det var til og med vindstille så vi kunne spise lunsj og nyte utsikten i nesten én time.

Isøksa kom godt med.

– Helle

Annonser

Bading ved verdens ende og fjelltur

Siden jeg gikk glipp av årets store badedag på Lade tok jeg saken i egne hender og gjennomførte et nyttårsbad ved verdens ende 1. januar. Det var riktignok ikke like mange mange mennesker som deltok, men vi var to som kjente på badetemperaturen.

2. tur til Cerro del Medio nok en gang med null utsikt og snøvær. Hviler nok en forbannelse over denne fjelltoppen og utsikt, for det er nok ikke meningen man skal se noe herfra.

Lenger ned mot byen derimot hadde vi fin utsikt over Ushuaia og The Beagle Channel.

– Helle

Annonser

Lago de los Tempanos

Siste dagen i 2017 tok vi turen mot Lago de los Tempanos for å se isbreen der oppe samt noe ishuler. For en fin avlsutning på 2017! Nok en gang en turkis innsjø, men i det vi gikk rundt innsjøen kunne vi se og gå inn i ishulene.

Så fin! Og det lyset gjorde virkelig hulen noe for selg selv. Vi fikk hulen for oss da de guidede turene ikke går hit da den i følge guidene er noe «vanskelig» å nå.

Benyttet sjansen til å drikke friskt vann. Noe av det jeg savner mest når jeg reiser er norsk vann som ikke smaker klor.

– Helle

 

 

Laguna Esmeralda

Tilbake til kulden og fantastiske Ushuaia! Det var godt å puste inn frisk luft og kjenne på litt kulde etter noen uker i varmen. Etter min forrige tur hit var det fortsatt mange ting på listen som gjenstod å gjøre her så det var bare å sette i gang. Første tur gikk til Laguna Esmeralda.

Argentinere er veldig fascinert over alle innsjøene deres, derfor er det alltid hundrevis av innsjøer du «bør» se uansett hvor du er. Ofte er disse innsjøene bare en innsjø, men Laguna Esmeralda var virkelig vakker. Det er vanskelig å få frem på bildene den virkelige fargen, men den har en intens turkis farge.

– Helle

 

Jul i Argentina

Henger litt etter her, men med et varierende internett får jeg lastet opp bilder når internettet tillater det. To venner i Buenos Aires inviterte meg til leiligheten deres i Villa Gesell for å feire jul. Villa Gesell er en liten by ved kysten hvor argentinerne ofte reiser i sommerferien, altså mellom desember og februar. Veldig langt fra typisk jul i Norge, men utrolig behagelig med strand og varme.

Den første dagen på stranda var det så mye vind at vi såvidt klarte å være der, men måtte neste holde ut en liten stund i og med at vi tok turen dit.

Til middag spiste vi milanesa som er panert kjøtt, fisk eller grønnsaker. Hadde selskap av verdens skjønneste lille puddellignende hund som absolutt skulle sitte på fanget under middagen så da var det bare én ting å gjøre da 🙂

 

Jeg er virkelig heldig som har så fine og fantastiske venner her i Argentina. Til tross for mine utfordringer knyttet til språk og kulturforskjeller tar de så godt vare på meg og passer på <3

 

 

– Helle

 

 

Aconcagua

På nytt gikk turen mot Andesfjellene, denne gangen for å se Argentinas og Amerikas høyeste fjell; Aconcagua.

Et lite stopp på veien for å nyte utsikten. I følge guiden var det ikke mulig å gå til toppen så man måtte ta stolheisen opp.

Aconcagua! For å bestige fjellet bruker man ca. 20 dager og 15 000 dollar. Bare å begynne å spare.

Denne dammen heter «Lago de Espejos» som betyr speilvann, men på grunn av lite nedbør var det ikke mye speilbilde å se.

Siste stopp: «Puente del Inka» som er en naturlig utformet steinbro over elven «Vacas». Bygningen på bildene ble tidligere brukt som spa for å kurere diverse sykdommer. I dag er det ikke lov å krysse brua og bygningen står tom.

– Helle

Mendoza

Da stod Mendoza for tur og selveste vindistriktet her i Argentina. Første vingård var Weinert – Bodega y Cavas som er en vingård kjent for sin kvalitetsvin. Vi fikk en innføring i hvordan vin produseres og hvordan den lagres for å oppnå det beste resultatet.

Neste stopp: vinkjelleren hvor all vinene lagres. Vinen lagres enten i store stålbeholder som rommer flere tusen liter vin eller på slike eikefat.

Husker ikke hvor mange liter dette eikefatet rommet, men det var et gigantisk fat. Bak den nederste detaljen på fatet er det en åpning slik at man kan gå inn i fatet og vaske det. Sier kanskje litt om hvor stort dette fatet er 🙂

Neste stopp var en liten fabrikk hvor de produserer hovedsakelig olivenolje, men også blant annet hudprodukter basert på druer.

Her knuses olivenene.

Den knuste massen går gjennom denne maskinen før den siles gjennom stålfatene på neste bilde.

Stålfatene utsettes for trykk på 2-300 kilo for å presse ut væsken.

Til slutt skilles oljen fra vannet i disse beholderne.

Etter denne prosessen kan olivenoljen nytes  🙂

Siste stopp på turen var en vingård hvor de produserer vinen helt uten kjemikalier. De produserer kun vin med god kvalitet og i små mengder.

Vindruer

-Helle

 

Refugio Lopez og Frey

Tid for å sjekke ut Andesfjellene! Tilbake til fjells, selv om det er deilig med sol og strand er det nok i fjellene jeg trives best. På forhånd hadde jeg spurt de på hostellet om hvilke turer de anbefalte og søkt litt på nett om vanskelighetsgrad og tidsbruk sånn for å ha med nok klær og mat. Man kan trygt halvere vanskelighetsgrad og tidsbruk, og det er kommer fra en meg som går relativt rolig og tar pauser hele tiden for å spise og ta bilder. Endte derfor med at jeg hadde med mat og klær nok for en hel familie på tur. Dog bedre enn det motsatte, altså å gå tom for mat og klær da 🙂

Nydelig utsikt hele veien opp mot Refugio Lopez.

Refugio betyr altså hytte og turen stopper som regel ved disse hyttene. For å gå på toppen må man gjerne ha både guide og klarteutstyr så det får jeg ha til gode.

På vei til Refugio Frey

1700 meter over havet.

– Helle

Bariloche

Etter én uke i Buenos Aires med hinderløp og trening tok jeg turen mot Andesfjellene og Bariloche. Etter 23 timer i buss ankom jeg denne nydelige byen omringet av innsjøer og fjell. Hadde egentlig planer om å bruke første dagen på å bli kjent med byen og da det litt med ro etter bussturen, men det som er så gøy med å reise er at du møter så mange hyggelige folk som gjerne inkluderer deg i planene deres. Det ble derfor ikke en rolig dag, men 27 kilometer med sykling rundt mange av de innsjøene som finnes her.

Klar for tur!

Til tross for blå himmel og sol var ikke temperaturen i vannet noe å skryte av, så godt noen andre tok seg av badinga.

Måtte bare, haha!

Det er så mange hunder i dette landet og de er overalt, men selv om de virker eiersløse ser de bra ut og er kjempesnille.

– Helle