Endelig var det tid for å oppleve selveste Machu Picchu. Etter 3 timer i buss og en tre-timers gåtur lang togskinnene kom vi frem til Aguas Calientes eller Machu Picchu Pueblo. Her sov vi én natt før vi gikk de siste høydemetrene opp til Inkariket.
May-Linn fikk drømmebursdag på Machu Picchu, hun kommer nok ikke til å glemme 25-års dagen sin med det første. Vi feiret også at det var 1 år siden første gang vi møttes i Vietnam 🙂
Gjengen på Machu
Ruiner kan man se overalt i Peru, men det jeg fant mest imponerende var plasseringen av byen. Ikke enkelt å vise med bilder hvor utrolig bratt det var ned fra ruinene, men tro meg det var bratt. Helt utrolig at Inkaindianerne i det hele tatt klarte å finne denne plassen, men god oversikt hadde de hvertfall.
Disse lamaene må jo bare bo på verdens beste plass, selveste Machu Picchu
Ved det helligste området på plassen fant vi slike murer, hvor arbeidet var gjort så nøyaktig og bra at det er umulig å få et papirark mellom disse steinene.
Vanskelig å beskrive dette stedet, det må bare oppleves. For en plass, for et byggverk og ikke minst for et fantastisk landskap!
-Helle
