Peru – Machu Picchu

Endelig var det tid for å oppleve selveste Machu Picchu. Etter 3 timer i buss og en tre-timers gåtur lang togskinnene kom vi frem til Aguas Calientes eller Machu Picchu Pueblo. Her sov vi én natt før vi gikk de siste høydemetrene opp til Inkariket.

May-Linn fikk drømmebursdag på Machu Picchu, hun kommer nok ikke til å glemme 25-års dagen sin med det første. Vi feiret også at det var 1 år siden første gang vi møttes i Vietnam 🙂

Gjengen på Machu

Ruiner kan man se overalt i Peru, men det jeg fant mest imponerende var plasseringen av byen. Ikke enkelt å vise med bilder hvor utrolig bratt det var ned fra ruinene, men tro meg det var bratt. Helt utrolig at Inkaindianerne i det hele tatt klarte å finne denne plassen, men god oversikt hadde de hvertfall.

Disse lamaene må jo bare bo på verdens beste plass, selveste Machu Picchu

Ved det helligste området på plassen fant vi slike murer, hvor arbeidet var gjort så nøyaktig og bra at det er umulig å få et papirark mellom disse steinene.

Vanskelig å beskrive dette stedet, det må bare oppleves. For en plass, for et byggverk og ikke minst for et fantastisk landskap!

-Helle

Annonser

Peru-Montaña de Colores

Etter Lima gikk turen til Cusco med fly. Cusco ligger på 3 400 m.o.h. og vi var litt spente på hvordan høyden ville føles på kroppen. Det gikk veldig greit den første dagen så andre dagen i Cusco planla vi vår første tur herfra. Første fjellturen på lenge gikk til Montaña de Colores som ligger ca. 2,5 time utenfor Cusco. Fjellet ligger på 5 200 m.o.h. og ble først oppdaget for 3 år siden da det har ligget under isbre inntil nylig.

Vi ble hentet i Cusco 0300 på morgenen og kjørt ut til en liten landsby hvor vi fikk servert en typisk peruansk frokost med coca-te, søtt brød og egg. Her var forholdene virkelig enkle og det var ganske sterkt å komme innpå et samfunn som er så ulikt det vi er vant til.

Etter frokost kjørte vi videre mot fjellet. For en fantastisk natur! Naturen er helt ubeskrivelig og i tillegg er det alpakkaer overalt som løper rundt i fjellet.

Vår hyggelig guide som var godt forberedt på å ta med en gjeng turister som aldri har vært høyere enn 2 000 m.o.h.. Alle guidene gikk med hver sin oksygenflaske i tilfelle forholdene ble litt for tøffe. Vi startet turen på 4 000 m.o.h. og allerede helt i begynnelsen kunne man kjenne at hjertet jobbet hardt for å kompensere for den tynne luften. Etter 20 minutter var det allerede mange som måtte gi seg og leie hest som kunne ta dem til toppen.

Selv om vi er vant til vakker natur i Norge må jeg si at Peru virkelig kan måle seg, hele veien måtte vi stoppe bare for å ta inn over oss hvor vakkert landskapet var.

Flere plasser på vei opp var det slike boder hvor man kunne få kjøpt vann, brus, snacks og annet påfyll, aldri krise hvis man gikk tom for mat og drikke.

Selv om turen gikk overraskende fint for min del med tanke på høyden kunne jeg ikke si nei takk til litt ekstra hjelp på veien. Guiden vår hadde med seg en flaske som inneholdt en blanding av blomsterekstrakt og alkohol. I følge peruansk tro skal du ved å få helt denne vesken i hendene, klappe tre ganger for så å lukte på den kunne takle høyden bedre. Så da var det ikke annet å gjøre enn å prøve dette ritualet. Litt usikker på om det hjalp, men definitivt en morsom opplevelse i Andesfjellene.

Litt til

Utsikt til Huascarán som er det høyeste fjellet i Peru med sine 6 700 meter.

Til og med på toppen av fjellet fikk man kjøpt vann og mat.

Fikk en ny kompis på toppen som jeg gladelig delte maten min med.

Selv om Montaña de Colores ikke helt stod til forventingene med tanke på fargene vi trodde vi skulle få se var turen opp definitivt en utrolig bra opplevelse.  Veldig spesielt å kjenne hvordan kroppen reagerer på høyde, nå skal det nevnes at jeg var nok veldig heldig som kjente så lite på turen. Linnéa stakkar slet med både hodepine og oppkast på vei ned, hun fikk virkelig kjenne på høydesyken, men slapp oksygenflaska da 🙂

Etter 18 timer på farten og i høyden skal det sies at det var ekstremt godt å legge seg og sove noen timer før turen gikk videre.

-Helle

Annonser

Peru-Lima

Endelig stod Lima for tur, Peru og Lima har alltid stått høyt på listen over land og byer jeg har hatt lyst til å besøke. Lima skuffet ikke for å si det sånn. Hostellet vi bodde på lå perfekt plassert i Miraflores som er et veldig fint nabolag. Her var det trygt, enkelt å finne frem og lett å komme seg rundt i Lima fra. På hostellet bodde det også ekstremt mange hyggelige mennesker fra overalt i verden, ikke noe problem å finne noen å henge med.

Hver morgen i Lima bød på tåke og null utsikt, men utover dagen lettet det heldigvis og vi fikk litt bedre utsikt. Til tross for dette fikk vi sett mye av byen, men det er fortsatt et hav av ting å sjekke ut. Uten tvil en by jeg må returnere til!

En av dagene ble tilbrakt i bydelen Barranco, her fant vi museer, strand, streetart og flere hyggelige plasser med mat, drikke og ikke minst is. Vi besøkte fotoutstillingen til peruanske Mario Testino, denne utstillingen må bare ses, utrolig vakker. Vi besøkte også et hisorisk kunstmuseum, må ærlig innrømme at jeg har sett mer interessante saker, men verdt besøket for alle sølvgjenstandene de hadde utstilt.

Vi spiste lunsj i denne togvognen som var det første toget i Peru, overraskende god mat og en herlig atmosfære med hyggelig vertskap.

Bydelen Barranco er kjent for mye gatekunst

En kveld dro vi for å se på noen ruiner som ligger i bydelen Miraflores hvor vi bodde. Dette var ruiner fra mellom år 200 og 700 e.kr., bygd av «the Limas». Vi ble fortalt at før Lima ble til var det slike ruiner overalt, men i dag er det kun disse ruinene vi så som er igjen. De graver fortsatt ut ruiner og antar at om 30 år har de gravd ut hele dette byggverket. De finner fortsatt begravde personer i ruinene som analyseres så om 30 år må jeg nok tilbake for å høre mer om denne historien.

Denne kvelden ble avsluttet med Ceviche som er en peruansk rett som består fisk «stekt» ved hjelp av sitron, utrolig godt! Lima var helt fantastisk, absolutt én by jeg må dra tilbake til. Anbefales som reisemål for alle 🙂

-Helle

Annonser

Colombia-Medellin

Neste stopp i Colombia var Medellin. Her ble det noen rolige dager med oppgaveskriving før vi fikk utforsket byen. En guidet tur til El Penol og Guatapé stod for tur, her skulle vi få se både én av Pablo Escobars eiendommer, Colombias mest fargerike by, Embalse del Penol og El Penol.

Etter 740 trappetrinn er man på toppen av El Penol som er en stor stein som ingen vet hvor kommer i fra. Imponerende trapper har blitt bygd opp langs steinen for at nysgjerrige turister som oss kan nyte den fantastiske utsikten fra toppen.

Mild sagt ganske bra utsikt fra toppen, mye folk da.

Utsikt over den store kunstige innsjøen Embalse del Penol

Guatapé er Colombias mest fargerike by, dog noe turistifisert, men veldig sjarmerende. De hadde også verdens beste iskaffe ved en av de små cafeene i sentrum.

Rundt om i Colombia er det ekstremt mye fokus på historien om Pablo Escobar, i Medellin var det ingen unntak. Her besøkte vi én av hans 400 (?) eiendommer. Denne eiendommen lå nydelig plassert ved denne kunstige innsjøen og man kan godt forstå hvorfor han valgte å bygge hus her. I dag er ikke husene i sin beste stand, men man kan se at det en gang var noen veldig fine og påkostede hus.

Utsikt fra et av soverommene

Vi fikk beskjed om å gå kjapt inn, ta bilde og gå ut igjen da taket holder på å rase sammen. Det gikk fint da 🙂

Utsikt fra baren

Solnedgang i Medellin

Etter ca. 12 timers tour med mye informasjon og mange inntrykk var det godt å avslutte en fantastisk dag med flotte mennesker. Møtte mange mennesker fra alle verdens hjørner på denne turen og alle var superhyggelige. Have to mention this one guy who is awesome, hello Amar!

-Helle

Columbia-Bogotá

Nyttårshelgen ble feiret i Bogotá. Det skal sies at det ble en rolig start på det nye året. I Colombia er det vanlig å feire nyttårsaften hjemme med familie, det var derfor ingenting som var åpent. Vi klarte til slutt å finne et hostel som serverte mat. Ingen kalkun til nyttårsmmiddag, men pastagrateng med noe laks funket fint det og. Vi spiste middag med tre argentinere fra Buenos Aires som inviterte til middag når jeg kommer dit =)

1.nyttårsdag besøkte vi Mount Monserrate og fikk en relativt bra utsikt over Bogotá med sine 7 millioner innbyggere (ifølge wikipedia).

Bogotá ligger på ca. 2 500 m.o.h og Mount Monserrate på 3 000 m.o.h. Jeg merket ikke høyden så godt, men det var mye kaldere enn de fine temperaturene vi har hatt i Sentral-Amerika.

Mange byer i Sør-Amerika tilbyr såkalte «Free walking tours» der de guider deg gjennom byen, forteller om kultur, historie og hva enn du måtte lure på. Jeg var med på en tour i Bogota hvor vi hadde en superhyggelig guide som fortalte oss masse interessant om byen. Vi startet ved gullmuseet i byen som er én av hovedattraksjonen i byen. Her finnes det angivelig 55 000 gullobjekter som stammer fra tiden før koloniseringen. Museet hadde alt fra små pynteobjekter til store vaser av gull og du fikk vite alt det er å måtte vite om gull.

Urbefolkningen i Colombia brukte gull hovedsakelig som pynt og da spanjolene kom var de sjokkerte over bruken deres av gull fordi de ikke forstod verdien i dette metallet.

Beskrivelse av hvordan de formet gullstykkene.

Vi var så vidt innom Museo Botero hvor maleriene til Fernando Botero er utstilt. Jeg hadde ikke hørt om denne maleren, men etter å ha sett et par bilder skjønner jeg hvorfor bildene hans er så gjenkjennelig. Alle hans malerier består av overdrevne runde former, altså alle gjenstander er tykke.

På tpuren stoppet vi ved denne sjarmerende lille kiosken. Her var det mulig å få kjøpt alt mulig av colombiansk godteri. Og ja, bilen kjører rundt i Bogotás gater.

Bogotá er også kjent for street art, det er mulig å gå på egne street art tours.

Mobilt bibliotek

På touren fikk vi høre mye om colombiansk matkultur. Vi gikk blant annet innom en café som serverer Chicha de Maíz, en drikk laget av mais. Veldig merkelig smak, men helt ok. I Colombia er det ulovlig å produsere denne drikken, men til tross for dette er det ikke noe problem å finne utsalgssteder.

Denne mannen delte ivrig sine historier om Colombia

Noe spesiell kunst

To av mange nydelige gatehunde i Bogotá

Bogotá er en veldig fin by, men veldig preget av dens historie. I gatene ser man mange som lever under vanskelige forhold uten et sted å bo.

-Helle

 

 

Mexico

Siste land i Sentral-Amerika og Mexico stod for tur. Vi var superklare for hvite vakre strender med turkis hav og en behgaelig atmosfære. Vi fikk hvite strender og turkis hav, men atmosfæren var preget av amerikanere på juleferie. Liten nedtur der, men det løste vi med å stå opp grytidlig og oppleve en folketom karibisk strand med tihørende nydelig soloppgang. Videre tok vi turen til de gamle ruinene fra Mayaindianerne, imponerende byggverk og flott beliggenhet langs sjøen.

Én dag med sykkel er virkelig å anbefale i denne byen, i løpet av en dag fikk vi sett det meste av attraksjoner med både indianerruiner og såkalte cenotes som er grotter under bakken fylt med vann. Her svømte vi med både fisker og skilpadder.

-Helle

 

Antigua

Neste stopp på reisen var Guatemala og Antigua. Etter en 8 timers busstur kom vi fram til byen som ligger på 1 500 meters høyde i fjellene i Guatemala. Første tanke: Her var det kaldt. Vi har vært bortskjemte med temperaturer rundt 30 grader i de siste månedene så å komme til Antigua på kveldstid hvor temperaturen var under 20 grader kom litt brått på. Vi brukte lillejulaften på sightseeing rundt i denne vakre byen og på å kjøpe noen små julegaver til hverandre. For en fargerik og herlig by, markedene bugnet over av fargerike saker og ting, ingen tvil om at neste shoppingferie går hit!

Noe julestemning fikk vi i gatene til tross for at vi var langt unna Norge og jula hjemme.

Utsikt over Antigua

Lillejulaften ble avsluttet med burrito til middag, salsadansing og til slutt Grevinnen og Hovmesteren på senga før vi la oss. Viktig å holde på noen av tradisjonene. Julemorgen startet for Astrid og min sin del på treningssenteret hvor vi etter treningsøkta fikk oss en varm dusj. Det er jo en selvfølge tenker man kanskje. Kan si det som så at vi hadde ikke dusjet i varmt vann på 4 måneder før denne dusjen, så den var mildt sagt meget behagelig så kalde som vi var etter ankomsten til Antigua. Norsk juletradisjon fulgte med god frokost og Tre Nøtter til Askepott før vi tok fatt på dagen og gikk oss en runde i byen for å kjøpe det siste som trengtes til kvelden. Klokken 3 var det klart for risengrynsgrøt med mandel etterfulgt av julefilm og avslapping på sofaen. Det ble hverken ribbe eller pinnekjøtt til middag, men alle var enige i at juletapasen vår ikke var noe mindre god enn den norske tradisjonelle julematen.

1.juledag var det tid for å dra nordover, men først rakk vi en bedre lunsj på San Cristobal, hvor vi hadde en utrolig utsikt over Antigua og fjellene rundt

Til tross for en julaften utenom det vanlige og uten familien hjemme kan jeg absolutt ikke klage på denne opplevelsen. Tusen takk for ei fin jul folkens!

-Helle

 

El Salvador

Etter ca. 4 måneder i Nicaragua og León var det på tide å pakke sekken og reise videre. I løpet av tiden i León har jeg lært masse spansk, blitt kjent med en helt ny kultur, lært noen salsasteg og ikke minst blitt kjent med mange vakre mennesker. Det var trist å forlate denne trygge tilværelsen, men samtidig veldig spennende å reise videre for å oppleve nye land og kulturer. Første destinasjon var El Salvador, nærmere bestemt surfeparadiset El Tunco. El Tunco er en liten by på vestkysten av El Salvador, godt tilrettelagt for reisende med mange hosteller og hyggelige gater. Her tilbragte vi 3 dager med strandliv, surfing (prøvde hvertfall), mat og siste dagen dro vi opp i fjellene for en liten tur. Vi ble fortalt at vi skulle få se vakre fossefall og fantastisk natur. Fossefallene var jo fine, men det skal jo litt til for å imponere oss nordmenn. Godt var det med en liten tur ut i naturen hvertfall.

img_8911

95 meter fossefall

img_9010

img_9002

Fikk utfordret komfortsonen litt her, ser kanskje ikke så høyt ut, men for meg er 4 meter høyt nok 🙂

img_8989

img_8975

img_8973

img_8965

img_8946

img_8944

img_8940

img_8921

-Helle

Isla Juan Venado

Henger litt etter på denne bloggen, da den fortsatt befinner seg i Nicaragua. Har fortsatt mange bilder igjen fra Nicaragua og tenkte å poste noen bilder fra en utflukt til Isla Juan Venado som er et naturreservat like ved Las Peñitas. Naturreservatet består av en strandlinje og en tett mangroveskog som huser et yrende dyreliv som vi fikk se litt av.

Braulio på 10 år var en av guidene våre, ekspert på å spotte (de for min del usynlige) dyrene. Han så alt og kunne alt om naturreservatet, ikke tvil om hva han vil drive med når han blir stor.

img_8839

 

img_8856

1 meter lang Iguana.

img_8851

Litt vanskelig å se, men på bildet er det en grønn edderkopp. Ikke skjønner jeg hvordan de klarte å se denne fra båten. Vi fikk gleden av klappe denne, til tross for at den er giftig.

img_8846

Forstyrret ettermiddagshvilen til denne vaskebjørnen.

img_8883

img_8879

Minikrokodille

img_8872

Mangrovetrær

img_8870

img_8867

img_8865

Forelesning i hvilke fuglearter som lever i naturreservatet

img_8840

img_8902

img_8897

img_8895

img_8891

img_8885

En superfin tur i vakre omgivelser, takk til flinke guider som spottet alle dyrene og svarte på alle spørsmål:)

– Helle