Sykkeltur i Ushuaia

Én av de siste dagene i Ushuaia tilbragte jeg på sykkel rundt omkring byen, kan ikke si det nok ganger, men for en nydelig by! Kunne lett ha bodd her =P Skal ikke flytte altså, men denne delen av Argentina er fantastisk. Ushiaua er klemt mellom hav og fjell, uansett hvor du drar er det fantastisk natur!

Chile på andre siden av «fjorden».

Andefamilien på tur.

– Helle

Annonser

Velo de la Novia

Ny tur! Denne gangen til en nydelig foss: Velo de la Novia, oversatt til norsk : «Brudeslør». Klar for tur med sekk, masse mat og klær. Turen var på ca. 20 minutter i et veldig lite utfordrende landskap, men viktig å være forberedt på alt 🙂

Bildene er tatt av Paul Domish.

– Helle

 

Annonser

Cerro Medio

Vi troppet opp tidlig morgen klare for å bestige Cerro Medio. Ushuaia er fantastisk på den måten at her kan man bare ta på seg skoene, pakke sekken og gå i 15 minutter så er man så godt som på fjellet. Vi forhørte oss om ruten opp og den skulle være enkel å gå og enkel å finne. Jeg kan jo bare si det sånn at stien fant vi ikke og turen ble en 3-timers rundtur i skogen. Ikke at det var et nederlag da det var en vakker dag og fin natur. Fikk også leke modell for én dag så dagen ble til slutt innholdsrik den. Paul, som jeg møtte på hostellet i Ushuaia reiser rundt som fotograf, trengte noen å ta bilde av og snill som jeg er stilte jeg selvfølgelig opp 😉

Fikk selskap på veien.

På vei tilbake skimtet vi den perfekte plassen for å ta noen bilder; en noe sliten fotballbane med unger som spilte fotball og med en fantastisk bakgrunn i form av fjell resulterte dette i noen herlige bilder. Var jo veldig gøy å spille litt fotball igjen og da!

Obligatorisk lagbilde.

Neste dag var det klart for forsøk 2, men denne gangen med en lokal guide. Jeg har vært så heldig her nede og fått masse hjelp av familien til én jeg kjenner i Buenos Aires. Broren hans troppet derfor opp denne morgenen med den fine oppgaven med å få oss opp til Cerro Medio. Stien opp var vel egentlig alt annet enn vanskelig å finne, men etter min mening kunne kanskje skiltet vært hengt noe høyere opp. I snøvær bega vi oss ut på turen mot toppen og for en nydelig tur. Det snødde hele dagen, vi hadde utsikt i 2 minutter på toppen og det var iskaldt, men omgivelsene gjorde opp for snøværet. Fikk egentlig litt julestemning på vei opp og siden jeg hoppet over sist vinter var det et gledelig gjensyn med snøen for min del.

Fikk selskap på denne turen og gitt.

Friskt på toppen.

Det måtte en lokal til for å hjelpe oss til toppen. Takk for hjelpa Luciano!

Bildene er tatt av Paul Domish 🙂

– Helle

Annonser

Ushuaia

Tilbake i Argentina og ut på tur igjen! Etter en uke i Buenos Aires gikk turen sørover og nesten til Antarktis nærmere bestemt Ushuaia. For en vakker plass! Det skal jo litt til for å imponere oss nordmenn, men denne byen i enden av Andesfjellene og nesten på antarktis imponerer virkelig. Man kan enkelt gå fra byen og rett opp til fjellene som ligger bak byen.

Da jeg ankom byen ble jeg godt tatt i mot av familien til en av de jeg ble kjent med da jeg studerte i Buenos Aires. De hentet meg på flyplassen, ga meg omvisning og inviterte meg på lunsj. Snakk om gjestfrihet. De har virkelig tatt godt vare på meg her nede.

Første dagen gikk turen til Glacier Martial. Jeg trodde jeg skulle få se en isbre, men på grunn av for mye snø var det bare snø vi fikk se, men fin utsikt da!

På kvelden benyttet vi anledningen til å besøke et av museumene her i byen. Dette museet er et gammelt fengsel hvor de mest krimelle fangene ble sendt til i begynnelsen av 1900-tallet.

Slik så fengselet ut da det fortsatt var fanger der, de har beholdt denne delen av fengselet slik det opprinnelig så ut. Stakkars fanger, her var det iskaldt og nå er det vår her.

Onsdag gikk turen til nasjonalparken.

Beverland. I nasjonalparken og andre steder i Tierra del Fuego sliter de med bevere, da det er altfor mange av de og ingen rovdyr som spiser de. De ødelegger derfor store deler av naturen. Til tross for dette er de noen fascinerende dyr og litt av noen ingeniører, systemet deres er jo ikke annet en imponerende.

Verdens sørligste tog som ble bygget av fangene som ble sendt til Ushuaia.

Ville hester.

«Verdens ende».

-Helle

Bolivia

Første stopp i Bolivia – La Paz. Her hadde vi egentlig ingen planer annet enn et stoppested før Uyuni. Som Cusco ligger også denne byen godt over vår komforthøyde med sine 3 600 m.o.h. For å se mest mulig av byen ble vi med på en «free walking tour» hvor to studenter viste og fortalte oss om byen. De hadde mye fortelle og mange interessante historier og fortelle om byen og kulturen. Vi besøkte blant annet et heksemarked hvor det hang døde babylamaer i taket. De kunne fortelle at før bolivianske personer bygger for eksempel huset sitt må de ofre en død lama unge og begrave den hvor det nye huset skal stå. Dette selvfølgelig for at moder jord skal velsigne dem med et lykkelig liv i dette nye huset. Hvis noe større skal bygges fortalte de at større ofringer må til, som for eksempel et levende menneske.

Utsikt over gigantiske La Paz omringet av fjell

Neste stopp var Uyuni. Vi ankom byen så tidlig som 0500 og uten hostelreservasjon ble dette en noe slitsom start på dagen. Ordnet seg dette, vi fant en åpen café med frokost og kunne begynne å lete etter et sted å sove. Så tidlig på morgenen virket byen forlatt og minnet noe om en gammel amerikansk western-by med sine gater som endte ingensteds.

Vi gikk bortover gaten da bilen på bildet plutselig mistet hjulet som ligger på andre siden veien. En noe brå start på morgen for både oss og sjåføren, men det gikk heldigvis helt fint med sjåføren, kanskje noe verre med bilen.

Etter en liten siesta på hostellet var det tid for saltørkenen – El Salar. Salar de Uyuni er verdens største saltørken med sine 10 000 kvm med salt.

Saltbygg

Fant ikke det norske flagget

Etter en times tid på saltørkenen følte vi egentlig at vi hadde sett ørkenen og var noe slitne. Vi kjørte en halvtimes tid til et område hvor regnvann hadde samlet seg. I det solen gikk ned ble området til et gigantisk vannspeil som var perfekt for en liten photoshoot. Plutselig var vi ikke så slitne og resultatet av photoshooten ble ganske stilig.

-Helle

Peru – Machu Picchu

Endelig var det tid for å oppleve selveste Machu Picchu. Etter 3 timer i buss og en tre-timers gåtur lang togskinnene kom vi frem til Aguas Calientes eller Machu Picchu Pueblo. Her sov vi én natt før vi gikk de siste høydemetrene opp til Inkariket.

May-Linn fikk drømmebursdag på Machu Picchu, hun kommer nok ikke til å glemme 25-års dagen sin med det første. Vi feiret også at det var 1 år siden første gang vi møttes i Vietnam 🙂

Gjengen på Machu

Ruiner kan man se overalt i Peru, men det jeg fant mest imponerende var plasseringen av byen. Ikke enkelt å vise med bilder hvor utrolig bratt det var ned fra ruinene, men tro meg det var bratt. Helt utrolig at Inkaindianerne i det hele tatt klarte å finne denne plassen, men god oversikt hadde de hvertfall.

Disse lamaene må jo bare bo på verdens beste plass, selveste Machu Picchu

Ved det helligste området på plassen fant vi slike murer, hvor arbeidet var gjort så nøyaktig og bra at det er umulig å få et papirark mellom disse steinene.

Vanskelig å beskrive dette stedet, det må bare oppleves. For en plass, for et byggverk og ikke minst for et fantastisk landskap!

-Helle

Peru-Montaña de Colores

Etter Lima gikk turen til Cusco med fly. Cusco ligger på 3 400 m.o.h. og vi var litt spente på hvordan høyden ville føles på kroppen. Det gikk veldig greit den første dagen så andre dagen i Cusco planla vi vår første tur herfra. Første fjellturen på lenge gikk til Montaña de Colores som ligger ca. 2,5 time utenfor Cusco. Fjellet ligger på 5 200 m.o.h. og ble først oppdaget for 3 år siden da det har ligget under isbre inntil nylig.

Vi ble hentet i Cusco 0300 på morgenen og kjørt ut til en liten landsby hvor vi fikk servert en typisk peruansk frokost med coca-te, søtt brød og egg. Her var forholdene virkelig enkle og det var ganske sterkt å komme innpå et samfunn som er så ulikt det vi er vant til.

Etter frokost kjørte vi videre mot fjellet. For en fantastisk natur! Naturen er helt ubeskrivelig og i tillegg er det alpakkaer overalt som løper rundt i fjellet.

Vår hyggelig guide som var godt forberedt på å ta med en gjeng turister som aldri har vært høyere enn 2 000 m.o.h.. Alle guidene gikk med hver sin oksygenflaske i tilfelle forholdene ble litt for tøffe. Vi startet turen på 4 000 m.o.h. og allerede helt i begynnelsen kunne man kjenne at hjertet jobbet hardt for å kompensere for den tynne luften. Etter 20 minutter var det allerede mange som måtte gi seg og leie hest som kunne ta dem til toppen.

Selv om vi er vant til vakker natur i Norge må jeg si at Peru virkelig kan måle seg, hele veien måtte vi stoppe bare for å ta inn over oss hvor vakkert landskapet var.

Flere plasser på vei opp var det slike boder hvor man kunne få kjøpt vann, brus, snacks og annet påfyll, aldri krise hvis man gikk tom for mat og drikke.

Selv om turen gikk overraskende fint for min del med tanke på høyden kunne jeg ikke si nei takk til litt ekstra hjelp på veien. Guiden vår hadde med seg en flaske som inneholdt en blanding av blomsterekstrakt og alkohol. I følge peruansk tro skal du ved å få helt denne vesken i hendene, klappe tre ganger for så å lukte på den kunne takle høyden bedre. Så da var det ikke annet å gjøre enn å prøve dette ritualet. Litt usikker på om det hjalp, men definitivt en morsom opplevelse i Andesfjellene.

Litt til

Utsikt til Huascarán som er det høyeste fjellet i Peru med sine 6 700 meter.

Til og med på toppen av fjellet fikk man kjøpt vann og mat.

Fikk en ny kompis på toppen som jeg gladelig delte maten min med.

Selv om Montaña de Colores ikke helt stod til forventingene med tanke på fargene vi trodde vi skulle få se var turen opp definitivt en utrolig bra opplevelse.  Veldig spesielt å kjenne hvordan kroppen reagerer på høyde, nå skal det nevnes at jeg var nok veldig heldig som kjente så lite på turen. Linnéa stakkar slet med både hodepine og oppkast på vei ned, hun fikk virkelig kjenne på høydesyken, men slapp oksygenflaska da 🙂

Etter 18 timer på farten og i høyden skal det sies at det var ekstremt godt å legge seg og sove noen timer før turen gikk videre.

-Helle

Peru-Lima

Endelig stod Lima for tur, Peru og Lima har alltid stått høyt på listen over land og byer jeg har hatt lyst til å besøke. Lima skuffet ikke for å si det sånn. Hostellet vi bodde på lå perfekt plassert i Miraflores som er et veldig fint nabolag. Her var det trygt, enkelt å finne frem og lett å komme seg rundt i Lima fra. På hostellet bodde det også ekstremt mange hyggelige mennesker fra overalt i verden, ikke noe problem å finne noen å henge med.

Hver morgen i Lima bød på tåke og null utsikt, men utover dagen lettet det heldigvis og vi fikk litt bedre utsikt. Til tross for dette fikk vi sett mye av byen, men det er fortsatt et hav av ting å sjekke ut. Uten tvil en by jeg må returnere til!

En av dagene ble tilbrakt i bydelen Barranco, her fant vi museer, strand, streetart og flere hyggelige plasser med mat, drikke og ikke minst is. Vi besøkte fotoutstillingen til peruanske Mario Testino, denne utstillingen må bare ses, utrolig vakker. Vi besøkte også et hisorisk kunstmuseum, må ærlig innrømme at jeg har sett mer interessante saker, men verdt besøket for alle sølvgjenstandene de hadde utstilt.

Vi spiste lunsj i denne togvognen som var det første toget i Peru, overraskende god mat og en herlig atmosfære med hyggelig vertskap.

Bydelen Barranco er kjent for mye gatekunst

En kveld dro vi for å se på noen ruiner som ligger i bydelen Miraflores hvor vi bodde. Dette var ruiner fra mellom år 200 og 700 e.kr., bygd av «the Limas». Vi ble fortalt at før Lima ble til var det slike ruiner overalt, men i dag er det kun disse ruinene vi så som er igjen. De graver fortsatt ut ruiner og antar at om 30 år har de gravd ut hele dette byggverket. De finner fortsatt begravde personer i ruinene som analyseres så om 30 år må jeg nok tilbake for å høre mer om denne historien.

Denne kvelden ble avsluttet med Ceviche som er en peruansk rett som består fisk «stekt» ved hjelp av sitron, utrolig godt! Lima var helt fantastisk, absolutt én by jeg må dra tilbake til. Anbefales som reisemål for alle 🙂

-Helle

Colombia-Medellin

Neste stopp i Colombia var Medellin. Her ble det noen rolige dager med oppgaveskriving før vi fikk utforsket byen. En guidet tur til El Penol og Guatapé stod for tur, her skulle vi få se både én av Pablo Escobars eiendommer, Colombias mest fargerike by, Embalse del Penol og El Penol.

Etter 740 trappetrinn er man på toppen av El Penol som er en stor stein som ingen vet hvor kommer i fra. Imponerende trapper har blitt bygd opp langs steinen for at nysgjerrige turister som oss kan nyte den fantastiske utsikten fra toppen.

Mild sagt ganske bra utsikt fra toppen, mye folk da.

Utsikt over den store kunstige innsjøen Embalse del Penol

Guatapé er Colombias mest fargerike by, dog noe turistifisert, men veldig sjarmerende. De hadde også verdens beste iskaffe ved en av de små cafeene i sentrum.

Rundt om i Colombia er det ekstremt mye fokus på historien om Pablo Escobar, i Medellin var det ingen unntak. Her besøkte vi én av hans 400 (?) eiendommer. Denne eiendommen lå nydelig plassert ved denne kunstige innsjøen og man kan godt forstå hvorfor han valgte å bygge hus her. I dag er ikke husene i sin beste stand, men man kan se at det en gang var noen veldig fine og påkostede hus.

Utsikt fra et av soverommene

Vi fikk beskjed om å gå kjapt inn, ta bilde og gå ut igjen da taket holder på å rase sammen. Det gikk fint da 🙂

Utsikt fra baren

Solnedgang i Medellin

Etter ca. 12 timers tour med mye informasjon og mange inntrykk var det godt å avslutte en fantastisk dag med flotte mennesker. Møtte mange mennesker fra alle verdens hjørner på denne turen og alle var superhyggelige. Have to mention this one guy who is awesome, hello Amar!

-Helle

Columbia-Bogotá

Nyttårshelgen ble feiret i Bogotá. Det skal sies at det ble en rolig start på det nye året. I Colombia er det vanlig å feire nyttårsaften hjemme med familie, det var derfor ingenting som var åpent. Vi klarte til slutt å finne et hostel som serverte mat. Ingen kalkun til nyttårsmmiddag, men pastagrateng med noe laks funket fint det og. Vi spiste middag med tre argentinere fra Buenos Aires som inviterte til middag når jeg kommer dit =)

1.nyttårsdag besøkte vi Mount Monserrate og fikk en relativt bra utsikt over Bogotá med sine 7 millioner innbyggere (ifølge wikipedia).

Bogotá ligger på ca. 2 500 m.o.h og Mount Monserrate på 3 000 m.o.h. Jeg merket ikke høyden så godt, men det var mye kaldere enn de fine temperaturene vi har hatt i Sentral-Amerika.

Mange byer i Sør-Amerika tilbyr såkalte «Free walking tours» der de guider deg gjennom byen, forteller om kultur, historie og hva enn du måtte lure på. Jeg var med på en tour i Bogota hvor vi hadde en superhyggelig guide som fortalte oss masse interessant om byen. Vi startet ved gullmuseet i byen som er én av hovedattraksjonen i byen. Her finnes det angivelig 55 000 gullobjekter som stammer fra tiden før koloniseringen. Museet hadde alt fra små pynteobjekter til store vaser av gull og du fikk vite alt det er å måtte vite om gull.

Urbefolkningen i Colombia brukte gull hovedsakelig som pynt og da spanjolene kom var de sjokkerte over bruken deres av gull fordi de ikke forstod verdien i dette metallet.

Beskrivelse av hvordan de formet gullstykkene.

Vi var så vidt innom Museo Botero hvor maleriene til Fernando Botero er utstilt. Jeg hadde ikke hørt om denne maleren, men etter å ha sett et par bilder skjønner jeg hvorfor bildene hans er så gjenkjennelig. Alle hans malerier består av overdrevne runde former, altså alle gjenstander er tykke.

På tpuren stoppet vi ved denne sjarmerende lille kiosken. Her var det mulig å få kjøpt alt mulig av colombiansk godteri. Og ja, bilen kjører rundt i Bogotás gater.

Bogotá er også kjent for street art, det er mulig å gå på egne street art tours.

Mobilt bibliotek

På touren fikk vi høre mye om colombiansk matkultur. Vi gikk blant annet innom en café som serverer Chicha de Maíz, en drikk laget av mais. Veldig merkelig smak, men helt ok. I Colombia er det ulovlig å produsere denne drikken, men til tross for dette er det ikke noe problem å finne utsalgssteder.

Denne mannen delte ivrig sine historier om Colombia

Noe spesiell kunst

To av mange nydelige gatehunde i Bogotá

Bogotá er en veldig fin by, men veldig preget av dens historie. I gatene ser man mange som lever under vanskelige forhold uten et sted å bo.

-Helle